Løpeglede i pandemiens klør.
Vi dropper å nevne pandemi. Vi vet det har vært en lang periode uten noe. Ikke noe kaffe avtaler, ingen øl med gutta, ingen spaweekend med verdens beste jenter, ingen barn i bursdag og ingen løp hvor vi kunne treffes.
De siste 2 årene har de fleste løp vært avlyst og man kunne gjøre de virituelt. Å gjøre ett løp virituelt er å melde seg på, få medalje og løpe det der du bor. ( Eller hvor du vil) For mange som arrangerer løp ble nok dette redningen for å kunne opprettholde disse også etter en pandemi. For mange løpere reddet dette den årelange streaken på å ha deltatt på alle årene av nettopp sitt favoritt løp. Og for noen var dette den dørstokken og den terskelen de måtte over for å kunne melde seg på ett fysisk løp etterpå.
Jeg hadde løpt virituelt før. Skjørteløpet var ett løp jeg løp som overvektig, og som jeg meldte med på på nett. Fikk medaljen i posten og løp 10 km for så å legge inn tiden min selv. Helt fint det. Så jeg var ikke ukjent med dette.
Men når alle de store løpene også ble virituelle så be det litt rart. Som ambassadør for Oslo Maraton joinet jeg alle deres løp. I tillegg til den ordinære september helgen, kom de opp med ett påskeløp, 17 Mairaton og ett juleløp. (Jeg valgte alltid distansene 10km og 3 km slik at jeg fikk 2 medaljer.) Det ble var nok viktig for den fine gjengen i Oslo Maraton at folk fikk en motivasjon og ett boost i den grå pandemi hverdagen. Samtidig som det for dem ikke ble noe av den ene store eventen de holder hvert år.. hva nå?
BMW Oslo Maraton 2020 avlyst – går virtuelt! | BMW Oslo Maraton (Fra 2020)
Jeg syntes de gjorde en sinnsykt bra jobb med å kaste seg rundt. Og 17 Mairaton er blitt en tradisjon for mange. 🙂 I år med Kick off på Songsvann for alle som vil.
Men hva tenker jeg pandemien gjorde for oss på løpeplan?
Jeg har aldri sett så mange ute å løpt på gatene som i 2020 og 2021. Jeg tror folk ikke fikk så mange andre muligheter til trening, så det ble løsningen. Pluss at man faktisk gikk hverandre litt på nervene…. og trengte en pause. Og jeg tror flere innså at en løpetur gir en unik pause…. for huet. Jeg håper og tror at flere skjønte hvor enkelt det er å dra på seg løpeskoa, hvor enn man er. Og man kan holde på så lenge man gidder. Løpe langt, kort, raskt, seint, skog, fjell, asfalt, oppover, nedover… you name it.
Og hva gjorde de virituelle løpene for oss? Jeg håper at de har fått folk med! Og at vi ser flere nye på startstreker rundt om etter dette. (Om noen lurer på hvor man kan vinne en oversikt over løp så sjekk ut kondis.no. og på Nestelop.no) Det ble en pådrift om at “jo! det er lys i tunellen, vi gir ikke opp, det vil komme bedre tider, alle er ikke under jorda. Vi jobber FOR deg i kulissene slik at vi kan stå klare da dette er over”
Enormt mange løps administrasjoner jobbet iherdig på teams seg i mellom for at VI skulle ha noe å se frem til og å ha en aktivitet å fullføre. Det er noe å sette pris på 🙂
Fikk jeg noe ut av de virituelle løpene? Nja… jeg hadde min løpemotivasjon uansett, så jeg tenkte ikke over det. Men jeg fikk nye medaljer på veggen og jeg fikk presset meg litt på tidene mine. Jeg fikk noe å se frem til. Jeg fikk også opprettholdt løpegleden sammen med andre på nett. Så jeg syntes de virituelle løpene funket den stunden de var der. NÅ er jeg glad det er over 🙂
Nå er det helg her i byen (Notodden) Og for første gang på 2 år er det lille lokale Tinfosløpet igjen i kveld. Lavterskel løp for alle. Og alle kommer! Fra bedrifter som kniver seg imellom, til vennegjenger som tenker mer på etterfesten og til de som skal løpe for å vinne hele shiten.
Jeg tror jeg skal ned å delta. Jeg trøbler med ett kne, så jeg er litt usikker. Men jeg ender nok opp. Litt kjipt det ikke er medalje bare … Hihi.
Vi løpeprates snart igjen.
Thea
